Ishavskysten - Sikring av offentlige friluftsområder

Sikring av offentlige friluftsomr�der
Status, antall og areal, innsats og virkemidler

Statlig sikra friluftslivsomr�der og skj�rg�rdsparker per 31. desember 2006, fordelt p� fylker. Kilde Direktoratet for naturforvaltning.

Bakgrunn
Sikring – et nasjonalt friluftspolitisk satsingsomr�de
Et bredt flertall p� Stortinget prioriterer sikringsarbeidet, - ogs� �konomisk. Friluftsr�denes landsforbund (FL) har gjennom flere �r hatt et s�rskilt samarbeid om sikring med Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Milj�verndepartementet (MD).

Bedring av allmennhetens tilgang til friluftsomr�der og spesielt strandsona er en prioritert milj�vernpolitisk oppgave i Norge. Viktige virkemidler for sikring av omr�der gjennom
• erverv og servituttavtaler
• aktiv bruk av plan- og bygningslovens bestemmelser
• skjerping av dispensasjonspraksisen fra byggeforbudet i 100 m beltet
• fjerning av ulovlige stengsler i utmark inkludert strandsone

Direktorartet for naturforvaltning har egne midler til sikring av friluftsomr�der, som innvilges med inntil 100 % finansiering av sikring av utfartsomr�der med utprega vertskapsfunksjon.

I FLs arbeidsprogram er sikring blant fellesoppgavene for de regionale friluftsr�dene og FL. FL har bedt friluftsr�dene om � prioritere sikringsarbeidet (jf brev av 1.10.07). Statsbudsjettet 2008 er vedtatt med ca 78 millioner til � gi tilsagn om midler til � sikre nye friluftslivsomr�der og ca 24 millioner til utbetaling til omr�der der sikring gjennomf�res i 2008.

Roller og organisering
Sikring er i utgangspunktet kommunenes ansvar, men arbeidet kan organisere p� flere m�ter:
- Kommunen kan drive alt sikringsarbeid sj�l, krever organisering som muliggj�r en aktiv og offensiv eierforvaltning.
- Friluftsr�det gis en mer tilbaketrukket p�driverrolle.
- Friluftsr�det gis oppdrag � utf�re kartlegginger og vurderinger.
- Sikring og forvaltning av friomr�dene i sin helhet delegeres til friluftsr�det Det gj�res i et samarbeid med kommunene. (Jfr. friluftsr�dene p� Vestlandet og i Oslofjorden.)

Sikringsarbeidet foreg�r p� flere vis (planleggingsarbeide etter PBL er ikke tatt med her).
- Planmessig arbeid med omr�der som er h�yt prioritert i plansammenheng (jfr. sikringsliste p� kyststrekninga �stfold – Hordaland, fylkesplaner og kommuneplaner).
- Omr�der som kommer p� salg eller som det av andre �rsaker byr seg mulighet til � sikre, kan sikres raskt og ubyr�kratisk, da etter s�rskilt avklaring direkte med DN. Slik handlekraft har v�rt et av friluftsr�denes kjennemerker

Uttrykt utfordring og politisk ambisjon
Dette er muligheter man hittil ikke har klart � utnytte godt nok i regionen. Se dokumentasjonen i vedlegg i forprosjektet ”Sammen og friluftsliv og friskhet”. I v�r region er den st�rste utfordringa for friluftslivet � komme over i en aktiv modus og sikringsarbeidet f�lges aktivt opp og gis resultater.

Behovet for sikring ble understreket politisk i oppstarten av etableringa av Ishavskysten friluftsr�d, jfr. brev fra regionr�det/ Troms� kommune til FL datert 05.07.05 om s�knad av forprosjektmidler. Samtidig fikk n�v�rende ordf�rer og dav�rende varaordf�rer i Troms� ut i media og krevde stans i fortsalgene og hensyn til allmennheten. Dette ble ikke fulgt opp.
R�dmannen i Troms� har ikke v�rt enig i dette. Friluftsr�dets interimsstyre har i handlingsplanen foresl�tt at friluftsr�det f�r oppdrag med et kartlegging og vurdering.

M�l og n�kkeltall for friluftslivsarbeid i milj�vernpolitikken
N�kkeltall er utarbeidet som operasjonelle redskap for m�ling av resultatoppn�ing over tid

Strategisk m�l
"Alle skal ha mulighet til � drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og milj�vennlig aktivitet i n�rmilj�et og i naturen for �vrig"

Nasjonalt resultatm�l
"Ved boliger, skoler og barnehager skal det v�re god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende gr�nnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturomr�der".

N�kkeltall
• Andel av boliger, skoler og barnehager som har trygg tilgang p� leke- og rekreasjonsarealer (minst 5 dekar) i en avstand p� 200 meter.
• Andel av boliger, skoler og barnehager som har tilgang p� n�rturterreng (st�rre enn 200 dekar) i en avstand p� 500 meter.

Nasjonalt resultatm�l
”Omr�der av verdi for friluftslivet skal sikres”

N�kkeltall
• Tilgjengelighet til 100-metersbeltet langs kysten
• Gjeldende plan for biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminnevern.
• Plansaksbehandling, byggesaksbehandling og dispensasjonspraksis i omr�der med spesiell milj�verdi

Milj�m�l
Omr�der av verdi for friluftslivet skal sikres slik at milj�vennlig ferdsel, opphold og h�sting fremmes og naturgrunnlaget bevares.

N�kkeltall
- Totalarealet av offentlige friluftsomr�der i den enkelte kommune
- Plansaker
- Dispensasjonssaker

Status i medlemskommunene
Det foreligger pt. ikke systematiske registreringer av n�kkeltall p� friluftsliv og friluftsomr�der i regionen. Det v�re seg �rsmeldinger eller i kommuneplaner eller kommunedelplaner. Dette vet vi om status i medlemskommune:

Bruken av Plan- og bygninsgloven
• ukjent antall regulerte friomr�der
• utstrakt aktivitet og press p� regulering av fritidshusfelt i strandsonen
• liberal dispensasjonspraksis byggesaker
Milj�status http://troms.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2257

Sikring og erverv
• sv�rt f� innl�ste regulerte friomr�der
• lav aktivitet p� sikring gjennom erverv og avtaler
Kommunale eiendommer, som brukes som friluftsomr�der, foreligger ikke forvaltningsplan

Status sikret avhendet statlig eiendom
I forhold til avhending av Kystverkets, Televerkets og Forsvarets eiendommer kommer vi sv�rt d�rlig ut:
- Ingen fyr , ingen kystfort og heller ingen andre forsvarseiendommer er ervervet og gjort tilgjengelig for allmennheten (Unntak �r�ya.)
- Opplysningsvesenets fond (OF) praktiserer ogs� aktiv avhending av eiendom. I dag legges det ut store arealer til fritidsbyer, bl. a. p� Karls�y i Troms. MD har akseptert en fortolkning om at avhendingsreglene for statlig eiendom ikke gjelder for OF.
Situasjonen er kommentert i Sammen om friluftsliv og friskhet, og illustrert i tabell og kart, neste side.

Styret i friluftsr�det gjorde 15.05.08 f�lgende vedtak
1. I dag er det sv�rt f� omr�der i regionen som er erverva som friomr�der. Det gjelder spesielt strender og strandn�re omr�der. Ishavskysten friluftsr�d ser et stort behov for � sikre friomr�der i regionen. Vi ser for oss f�lgende strategi:
2. Det b�r foretas kartlegging av omr�der som b�r erverves eller sikres p� anna vis.
Friluftsr�det vil tilby kommunene � forest� slik kartlegging og vurdering.
3. Behovet er stort og det er behov for et eget arbeid med sikringsoppgaver. Det b�r tilst�s s�rskilte midler til et eget sikringsprosjekt fra stat og fylke slik det er gjort i Oslofjorden, p� S�rlandet og p� Vestlandet. Det vil gj�re det mulig � kunne ta igjen noe av det tapte.
Oppl�ring og bevisstgj�ring om sikring er n�dvendig p� flere plan. Et sikringsseminar i FL-regi i regionen/ landsdelen ville v�re av betydning.
4. Styret h�per at samarbeid som skissert kan realiseres s� snart som mulig.

Ishavskysten friluftsr�d har foresl�tt oppstartbistand fra DN og FL ut fra den spesielle situasjonen i regionen. DN �nsker imidlertid ikke � g� inn i nye prosjekter f�r pilotarbeidet i vest er evaluert
Det tas sikte p� avklaringer mellom kommunene og friluftsr�det vedr. ansvar og arbeidsfordeling saker om sikring, inkludert forvaltningsplaner. Friluftsr�det innkaller til et administrativt m�te om sikringsarbeid, oppgaver og ansvar f�r sommeren.

NR	*KOMMUNE*	*NAVN*	*AREAL da*	*EIER*
2	TROMS�	Tromsdalen	119	K
16	BALSFJORD	Hjert�ya	50	S
17	BALSFJORD	Strupen	9 735	K
18	NORDREISA	Kippernes/ Kvennes	800	K
19	NORDREISA	Goppa	130	K
20	KARLS�Y	Hers�ya	113	K
21	BALSFJORD	Skrivarholmen	ca 78	K
22	TROMS�	Elverh�y	14	K ?
23	LYNGEN	Sandvika	ca 40	Pser ?
24	LYNGEN	�r�yholmen	3414	K
	SUM	AREAL TROMS	24 94 7	25 km ²

Kilde: Fylkesmannen i Troms, milj�vernavdelingen

Status og innsats i Norge for�vrig
Sikring av friluftsomr�der for allmennheten har stor politisk oppmerksomhet i S�r-Norge og i nasjonale media. I S�r-Norge har man lang erfaring med sikring i regi av friluftsr�dene Sikring av strandsomr�der har fra starten p� 30-tallet, v�rt av friluftsr�denes kjerneoppgaver.
Siden 2000 er det gjort ekstraordin�r innsats i samarbeid med DN og FL. Det er mye � l�re av disse erfaringene, strategi og metoder som er brukt.

I �rene 2000 – 2004 har FL i samarbeid med DN gjennomf�rt et st�rre prosjekt vedr�rende sikring av friluftsomr�der i kystsonen fra svenskegrensa t.o.m. Hordaland. Dette har gitt resultater, se diagram med oversikt over sikrede friomr�der p� notatets forside.

M�let var
• � utarbeide samla behovsoversikt for sikring av friluftsomr�der i kystsonen fra svenskegrensa t.o.m. Hordaland, samt en strategi for gjennomf�ring av prioriterte behov
• � bidra til � gjennomf�re prioriterte sikringssaker friluftsr�dene hadde v�rt involvert i
• � utarbeide erfarings- og veiledningsmateriale for gjennomf�ring av sikringssaker gjennom kj�p og servitutt.

Oppgaver og milep�ler
• Avklare kriterier
• Fylkesvise oversikter over attraktive omr�der og prioriterte sikringsoppgaver
• Samarbeid med verneplanarbeidet for Oslofjorden
• Forholdet til eiendommer som andre statsetater eier
• Utarbeide strategi for videre sikringsarbeid, herunder �konomisk grunnlag
• Bist� det enkelte friluftsr�d i gjennomf�ring av sikringssaker.
• Bidra til avklaring av arbeidsdeling mellom kommune og friluftsr�d
• R�dgiving og medvirking i konkrete saker
• Rapport med veglednings- og erfaringsmateriale

Sikringsseminar
I regi av sikringsprosjektet arrangerte FL seminar i Sandefjord i oktober 2003 om sikring av friluftsomr�der. Det var fokus p� Forsvarets eiendommer og avhendinga av disse, og b�de Skifte Eiendom og Statskog deltok. Kyststier var et anna sentralt tema p� seminaret. Deltakere var fra det aktuelle geografiske omr�det. Dette sikringsarbeidet har gitt oversikt og et godt faglig grunnlag; Det har ogs� gitt �kt offentlig oppmerksomhet, og mange viktige omr�der er blitt sikra gjennom dette arbeidet.

FL har planlagt sikringsseminar i Rogaland og M�re og Romsdal i 2008, - men ikke i Troms. FL er litt sp�rrende til om det er rett og mulig � f� til et slikt seminar i Troms allerede til h�sten. FL har ogs� avventa ogs� debatten p� �rsm�tet om hva friluftsr�det skal jobbe med-
Hos oss er det behov for oppl�ring og bevisstgj�ring og et seminar i v�r region som FL dere holder i de andre vil v�re av stor betydning, ogs� for rolleavklaringer

Pilotprosjekt
DN har gitt midler til et s�rskilt prosjekt p� Vestlandet i regi av de tre friluftsr�dene Ryfylke, Vest og Bergen og omland. Prosjektet ble finansiert gjennom tilskudd fra DN p� kr.1,6 mill. Gjennomf�ring av prosjektet innebar en betydelig egeninnsats fra FL. DN vil ikke g� videre p� nye liknende prosjekter f�r dette arbeidet er evaluert.

Avtaler og erverv
I DN-h�ndbok om sikring og forvaltning av friluftsomr�der (DN 2001) p�pekes det at
avtale med grunneier om kj�p av eiendom ofte er den gunstigste l�sningen. Slike avtaler
vil i f�lge h�ndboka hindre langvarige og kostbare ekspropriasjons- og skj�nnsprosesser,
og forebygge senere konflikter. Vurdering av akseptabel pris for kj�p av friluftsomr�der
er imidlertid ingen enkel sak.

En annen sikringsform er servituttavtaler med grunneiere, som sikrer allmennheten
bruksrettigheter og samtidig begrenser grunneieren r�dighet. DN har
utarbeidet standardutkast for servituttavtaler.

Skj�rg�rdsparkene i Norge
Den mest kjente bruken av servituttavtaler er de s�kalte Skj�rg�rdsparkene. Skj�rg�rdsparker er omr�der i skj�rg�rden som staten har sikret ved servituttavtaler mellom grunneiere og Milj�vern departementet. Avtalen inneb�rer at omr�dene stilles til varig r�dighet som friluftsomr�de for allmennheten. Staten har rett til � legge til rette for friluftslivet med bl.a. stier, brygger, toaletter, m.m. Grunneierne beholder eiendomsretten og rett til � bruke omr�dene p� tradisjonelt vis.

Tilretteleggingstiltakene beskrives i en egen forvaltningsplan som godkjennes av grunneiere, kommunen og staten. Allerede etablerte statlige og kommunale friarealer inng�r som regel i forvaltningsopplegget for skj�rg�rdsparken.

Det er p.t. etablert skj�rg�rdspark langs kysten fra Bamble til og med Hordaland, Fra J�ren til Sogn er det kalt ”Vestkystparken”. Dette er blitt til gjennom regionalpolitisk samarbeid som oppf�lging av skj�rg�rdsparkene i Oslofjorden og p� S�rlandet.

Tilretteleggingsarbeidet for friluftslivet skal bidra til �:
1. minske de fysiske barrierene for friluftslivet
2. hindre slitasje p� naturmilj�et

Det er selvsagt vanskelig � oppn� disse to m�lene samtidig. Tilrettelegging for �kt aktivitet og ferdsel kan forstyrre dyre- og planteliv. Likevel er det viktig � gi muligheter il � bruke naturen. �kt kjennskap til naturmilj�et gir bedre forst�else for de grenser som m� settes for v�r aktivitet. I denne sammenhengen skal det i forvaltningen av arealene n�ye vurderes hvilke omr�der som skal tilrettelegges, hva som skal gj�res av tiltak og hvor de skal plasseres. Dette m� innarbeides i en plan for forvaltninga der ogs� kostnadene blir avstemt.

Tilsynsr�det for skj�rg�rdsparkene er opprettet i samsvar med servituttavtalene. Den viktigste hensikten med � opprette et slikt r�d er � skape et gjensidig, positivt samarbeid mellom grunneiere og det offentlige (stat og kommune). Tilsynsr�det er et r�dgivende organ og har ikke besluttende myndighet, men r�det kan avgi prinsipputtalelser bl.a. om arealbruk og forvaltning av skj�rg�rdsparken. Tilsynsr�det har representanter fra grunneiere, kommuner og fylkesmennene.

Skj�rg�rdstjenesten har ansvar for renovasjon, vedlikehold og skj�tsel av skj�rg�rdsparkene og andre sikrede friluftsomr�der langs kysten, og omfatter pt kysten fra �stfold til Hordaland (til og med Bergen). Skj�rg�rdstjenesten og friluftsr�dene har et n�rt samarbeid.