Natur- og kulturarv og mangfold

Publisert 25. februar 2010 – oppdatert 12. oktober 2010

Landskapsverdier og naturmangfold danner rammene rundt ut�velse av
friluftsliv. Det er viktige samfunnsverdier med stor betydning for trivsel,
helse og verdiskaping, og som derfor b�r forvaltes p� en god m�te. Her
finner du noen viktige sider om
* Landskapsverdier
* Geologisk mangfold
* Biologisk mangfold
* Frivillige organisasjoner
Landskapsverdier
Landskapsverdier
Stadig flere og mer omfattende tekniske inngrep introduseres og gis ofte
tillatelse til � omforme og endre vakre landskap. Vindkraftverk,
sm�kraftverk, overf�ringslinjer, industriomr�der, veger og tuneller st�r i
de aller fleste tilfeller i grell kontrast til landskap som betyr mye for
sv�rt mange. Norge ratifiserte i 2001 den europeiske landskapskonvensjonen,
og p� Vestlandet foreg�r spennende og viktig utviklingsarbeid til denne
delen av fellesarven.

Den Europeiske landskapskonvensjonen
Oppf�lging

Forvaltning
Landskapsstrategier
Landskapsanalyser
Milj�verndepartementet
Direktoratet for naturforvaltnings landskapssider
Riksantikvarens om landskap
Landskap i plan - prosjekt i Hordaland
Landskapsparker i Hordaland
Nasjonalt museumsnettverk for kulturlandskap
Riksantikvarie�mbetet i Sverige
By- og landskabsstyrelsen i Danmark

Forskning
Norsk institutt for skog og landskap - referansesystem for landskap
Norsk institutt for skog og landskap - overv�king og endringer i jordbrukets kulturlandskap
Skov & Landskab i Danmark

Formidling
Tilbakeblikk.no - nettsted for endringsbilder av landskap
Kulturlandskap.net - nettverksbase for jordbrukets kulturlandskap

Geologisk mangfold
Regionen v�r er et eventyr av geologisk mangfold, og er kjent i hele verden
blant geologer og geologiinteresserte. Her er noen viktige sider som kan
lede deg videre, og gi inspirasjon og forst�else:

Norges eldste fjell er her som vi bor. Her kan du se �ystein Jansen, geolog
ved Geologisk museum i Bergen p� leiting etter Norges eldste fjell; se "Ut i naturen" 4. mai 2010

Nordisk r�d om geologisk mangfold
Geoportalen
Geologisk forening
K�ring av V�r geologiske nasjonalarv
Geologiskolen

Biologisk mangfold
Det biologiske mangfoldet har sammenheng med geologien og temperaturer.
Regionen v�r har en mangfoldig topografi b�de p� land og sj� og ligger
strategisk til i forhold til Golfstr�mmen og Nordishavet, og trekkrutene for fisk og fugl
som trekker mellom mange lands territorier. V�tmarkene, myrene og fj�ra,
m�tet mellom land og sj�, tareskogene og korallrevene er v�re regnskoger med
h�y biologisk produksjon og stort naturmangfold.

Kommunearter
Milj�vernminister Erik Solheim sendte i 2008 postkort til landets ordf�rerne
og ba de om hjelp til � ta vare p� r�dlistearter, se om postkortoppfordring

I v�r region tildelte han ordf�rerne disse artene:
Karls�y kommune Hav�rna (Haliaetus albicilla)
Troms� kommune Storlommen (Gavia arctica)
Balsfjord kommune Svartkurlen (Nigritella nigra) Orkideen
Storfjord kommune L�stadiusvalmuen (Papaver radicatum ssp. laestadianum)
Lyngen kommune Lundhette (Mycena pelianthina)

Ramsaromr�der i Troms
Det er 32 Ramsaromr�der p� fastlands-Norge, derav 2 i Troms.
8.12.1995 ble to internasjonalt viktige v�tmarksomr�der langs Balsfjorden
verna som naturreservat, Kobbev�gen i Troms� (11,6 km2) og S�rkjosleira i
Balsfjord (7,5 km2). I 2002 ble de godkjent som Ramsar-omr�der, se Balsfjord Wetland systems

Konvensjoner om biologisk mangfold
"Convention on Wetlands of International Importance" ble inng�tt i Ramsar i
Iran i 1971, men kalles oftest bare Ramsarkonvensjonen
Se ogs� Konvensjonen om Biologisk Diversitet, CBD
Se Ramsar-konvensjonen og Norge, Ramsaromr�der i Norge, og Faktaark

Naturens mangfold og skolene
Skoler kan bli partnere ved � dra p� tur, se p� arter og samle informasjon
til Artsobservasjoner.no.

Kunnskap og databaser
Fredede arter
Artsobservasjoner
Artsdatabanken
Naturtypebasen
Naturbase

Frivillige organisasjoner
SABIMA (Samarbeidsr�det for biologisk mangfold):
paraplyorganisasjon for biologiske foreninger i Norge.
SABIMA om V�tmarker og Kartleggingskoordinator
FN-sambandet om Naturmangfold�ret 2010
FRIFO (Friluftslivets fellesorganisasjon)


Ishavskysten friluftsråd Forside Fakta om friluftsregionen Magiske landskaper Naturmangfold Om Ishavskysten friluftsr�d Prosjekter Uttalelser Friluftsomr�der/infrastruktur Offentlige sikra omr�der Verneomr�der Supre skiomr�der Andre spesielle friluftsomr�der Kyststier Leirbakken Toppturomr�der Friluftsliv for alle Barn og unge Universell utforming og friluftsliv Naturvennlig tilrettelegging Skj�rg�rdstjenesten i Norge Utstyrssentraler Ut p� tur Kart og turguider Beskrivelser og blogger Vind og v�r Kommunikasjon (land og hav) Jakt Fiske Ut på tur Kontaktadresser Tilsynsmyndigheter Organisasjoner Tur- og friluftsorganisasjoner Overnatting Friluftsliv og politikk Hva er friluftsliv? Om friluftsråd Sikring av områder for allmennheten Økonomi Tilskuddsordinger	Natur- og kulturarv og mangfold Publisert 25. februar 2010 – oppdatert 12. oktober 2010 Landskapsverdier og naturmangfold danner rammene rundt ut�velse av friluftsliv. Det er viktige samfunnsverdier med stor betydning for trivsel, helse og verdiskaping, og som derfor b�r forvaltes p� en god m�te. Her finner du noen viktige sider om * Landskapsverdier * Geologisk mangfold * Biologisk mangfold * Frivillige organisasjoner Landskapsverdier Landskapsverdier Stadig flere og mer omfattende tekniske inngrep introduseres og gis ofte tillatelse til � omforme og endre vakre landskap. Vindkraftverk, sm�kraftverk, overf�ringslinjer, industriomr�der, veger og tuneller st�r i de aller fleste tilfeller i grell kontrast til landskap som betyr mye for sv�rt mange. Norge ratifiserte i 2001 den europeiske landskapskonvensjonen, og p� Vestlandet foreg�r spennende og viktig utviklingsarbeid til denne delen av fellesarven. Den Europeiske landskapskonvensjonen Oppf�lging Forvaltning Landskapsstrategier Landskapsanalyser Milj�verndepartementet Direktoratet for naturforvaltnings landskapssider Riksantikvarens om landskap Landskap i plan - prosjekt i Hordaland Landskapsparker i Hordaland Nasjonalt museumsnettverk for kulturlandskap Riksantikvarie�mbetet i Sverige By- og landskabsstyrelsen i Danmark Forskning Norsk institutt for skog og landskap - referansesystem for landskap Norsk institutt for skog og landskap - overv�king og endringer i jordbrukets kulturlandskap Skov & Landskab i Danmark Formidling Tilbakeblikk.no - nettsted for endringsbilder av landskap Kulturlandskap.net - nettverksbase for jordbrukets kulturlandskap Geologisk mangfold Regionen v�r er et eventyr av geologisk mangfold, og er kjent i hele verden blant geologer og geologiinteresserte. Her er noen viktige sider som kan lede deg videre, og gi inspirasjon og forst�else: Norges eldste fjell er her som vi bor. Her kan du se �ystein Jansen, geolog ved Geologisk museum i Bergen p� leiting etter Norges eldste fjell; se "Ut i naturen" 4. mai 2010 Nordisk r�d om geologisk mangfold Geoportalen Geologisk forening K�ring av V�r geologiske nasjonalarv Geologiskolen Biologisk mangfold Det biologiske mangfoldet har sammenheng med geologien og temperaturer. Regionen v�r har en mangfoldig topografi b�de p� land og sj� og ligger strategisk til i forhold til Golfstr�mmen og Nordishavet, og trekkrutene for fisk og fugl som trekker mellom mange lands territorier. V�tmarkene, myrene og fj�ra, m�tet mellom land og sj�, tareskogene og korallrevene er v�re regnskoger med h�y biologisk produksjon og stort naturmangfold. Kommunearter Milj�vernminister Erik Solheim sendte i 2008 postkort til landets ordf�rerne og ba de om hjelp til � ta vare p� r�dlistearter, se om postkortoppfordring I v�r region tildelte han ordf�rerne disse artene: Karls�y kommune Hav�rna (Haliaetus albicilla) Troms� kommune Storlommen (Gavia arctica) Balsfjord kommune Svartkurlen (Nigritella nigra) Orkideen Storfjord kommune L�stadiusvalmuen (Papaver radicatum ssp. laestadianum) Lyngen kommune Lundhette (Mycena pelianthina) Ramsaromr�der i Troms Det er 32 Ramsaromr�der p� fastlands-Norge, derav 2 i Troms. 8.12.1995 ble to internasjonalt viktige v�tmarksomr�der langs Balsfjorden verna som naturreservat, Kobbev�gen i Troms� (11,6 km2) og S�rkjosleira i Balsfjord (7,5 km2). I 2002 ble de godkjent som Ramsar-omr�der, se Balsfjord Wetland systems Konvensjoner om biologisk mangfold "Convention on Wetlands of International Importance" ble inng�tt i Ramsar i Iran i 1971, men kalles oftest bare Ramsarkonvensjonen Se ogs� Konvensjonen om Biologisk Diversitet, CBD Se Ramsar-konvensjonen og Norge, Ramsaromr�der i Norge, og Faktaark Naturens mangfold og skolene Skoler kan bli partnere ved � dra p� tur, se p� arter og samle informasjon til Artsobservasjoner.no. Kunnskap og databaser Fredede arter Artsobservasjoner Artsdatabanken Naturtypebasen Naturbase Frivillige organisasjoner SABIMA (Samarbeidsr�det for biologisk mangfold): paraplyorganisasjon for biologiske foreninger i Norge. SABIMA om V�tmarker og Kartleggingskoordinator FN-sambandet om Naturmangfold�ret 2010 FRIFO (Friluftslivets fellesorganisasjon) Utskriftsvennlig versjon E-post Facebook Twitter

	Kirkegata 2, Tromsø \| Boks 742, N-9258 Tromsø \| post@ishavskysten.no \| +47 95 99 14 10