Formannskapet i Tromsø sa 14. juni ja til Barlindhaugs plan om å bygge ned marka på Leirbakken med industri og trafikk. Gunhild Johansen foreslo utsettelse til man hadde befart området. Formannskapet så ikke behov for å se nærmere på de endringene planen vil få for landskap og allmennhetens friluftsliv.
23. juni ble planen vedtatt i kommunestyret, uten befaringer. bare SV stemte mot. 29. juni startet anleggsarbeidene og entreprenørselskapet Roald Madsen rullet inn med store gravemaskiner, dumpere og lastebiler med pressemelding. Fredag 9. juli ble vedtaket annonsert av Tromsø kommune med tre ukers klagefrist. Da hadde anleggsarbeidene pågått i 10 dager. Så vidt vites er
det p.t. ikke inngått utbyggeravtale mellom Barlindhaug og Tromsø kommune.
Siden har Friluftsrådet vært nedringt. Det er mange som reagerer med sorg og sinne, på prosessen og vedtaket og at anlegget er startet opp før klagefristen er ute med oppslag i media og leserinnlegg.
Leirbakken og Ytre Ramfjorden er en viktig del av bymarka i Tromsø og har svært stor verdi for utfart og friluftsliv. Friluftsrådets vurdering gir helt andre verdier for området enn utbyggingsselskapet Barlindhaug konkluderer med. Friluftsrådet har fulgt Direktoratet for naturforvaltnings metode, og verdivurderinga er gjort som del av et større prosjekt friluftsrådet utfører for Troms fylkeskommune og kommunene der fylkeskommunen har krevd at nettopp denne metoden brukes. Rådmannen har uten å gå inn i realitetene, valgt å se bort fra friluftsrådets faglige vurdering. Formannskapet har ikke stilt spørsmål ved områdets verdier.
Nytteløst kartleggingsarbeid
Rådmannen anbefalte formannskapet å godkjenne planforslaget om industri på Leirbakken, før saka om vegløsning i samme område skal behandles. Tromsø kommunes politikere skal gjøre valg for et særegent og verdifullt element i byens nærmeste fjordlandskap,
Ramfjorden er utsatt for stort press gjennom to utbyggingsplaner; vegløsning for ny E8 i Ramfjorden og industri og trafikk på Leirbakken. Dersom de blir godkjent slik de er lagt fram, vil det medføre dramatiske endringer og det storslagne fjordlandskapet vil i enda større grad enn tidligere, bli dominert av vegtrafikk og industri.
Eksemplet dokumenterer behov for avklaringer. Dersom kommunene ikke har interesse av eller vil vektlegge verdivurderingene, må kartleggingsprosjektet ansees som nytteløst. Før vi bruker mer penger og krefter på arbeidet, ønsker friluftsrådet et møte med Troms fylkeskommune og Tromsø kommune om metoden og prosjektets status.
Se dokumenter i saken.
Allmennheten og vakre landskap tapere i KU-prosesser
Friluftsliv og opplevelser av landskap og natur består av summen av sanselige inntrykk som det ikke er enkelt å oppsummere ved kvanitiative metoder. Verdien av storslagne kystalpine landskap fanges dårlig opp, og verdiene for trivsel og friluftsliv faller ofte gjennom i planprosesser.
Dersom et område skal sikres for allmennhetens trivsel, friluftsliv og opplevelser, vil det oftest bero på de lokalkunnskaper og ambisjoner kommunens ledelse og politikere har på vegne av byen som turby og reisemål.
Regionen vår er kjent som en attraktiv friluftsregion verden over. Det er derfor påfallende at der ikke er registrert viktige landskap eller friluftsområder i de statlige databasene. Dersom opplevelsesverdier skal bli ivaretatt gjennom metodene som nyttes i konsekvensutredninger og planer som brukes i Norge, forutsettes det at man har gode og detaljerte kunnskaper om landskap og natur og hvordan de oppleves. Områder som søkes utbygd her i regionen, havner oftest i kategorien ”lite eller under middels verdifullt”
i KU-rapporter. Mye attraktiv strandsone og mange naturskjønne områder og turområder er blitt nedbygd. Denne tendensen bør tas alvorlig
I de aktuelle som i mange andre KU-prosesser, finner vi mangler og feil som medfører marginalisering av områdets kvaliteter. Leirbakken beskrives som lite verdifult hva gjelder landskap, natur og friluftsliv. Friluftsrådets verdivurdering har en annen konklusjon. Leirbakken og Ramfjorden kommer ut som svært viktig friluftsområde med stort potensiale for byens befolkning i framtida. Det er et allsidig friluftsområde, og byvekst områdene på fastlandssida mangler tilgjengelige friluftsområder. Verdivurderinga er foretatt i hht. metodikk beskrevet i Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Direktoratet for naturforvaltning Håndbok nr. 25 2004.
Friluftsrådet rår Tromsø kommune som friluftsmyndighet til å sikre dette landskapet for allmennheten og reiselivets interesser. Området bør for framtida skjermes for tekniske inngrep og virksomhet som genererer økt trafikk og støy. Det er behov for tilgjengelighet til fjell og fjord for alle og med universell utforming i deler av området. Det bør sikres områder til turgåing på tvers og til fjells, skog-/parkområde, gravlund, og til den attraktive strandsonen. Utsiktspunktene for fotografering er viktige.
Leirbakken i media
Les "Omdømme og assosiering". Kronikk Nordlys 2. juli
Les mer om Leirbakken her >>
Bildevisning fra Leirbakken her>>


