Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
Juksavatn, et av Balsfjord kommune sine statlig sikra friluftsområder. Foto: Geir Arne Simonsen.

Juksavatn, et av Balsfjord kommune sine statlig sikra friluftsområder. Foto: Geir Arne Simonsen.

Friluftsliv for alltid

Statlig sikra friluftsområder

Kommunene ivaretar områder for friluftsliv i sin arealplanlegging. De søker i enkelte tilfeller staten om tilskudd for å sikre areal som friluftslivsområde for allmennheten. Et område karakteriseres som sikret når det offentlige (stat, kommune/friluftsråd eller fylkeskommune) har skaffet seg rådighet over arealet som friluftslivsområde ved erverv/kjøp eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Miljødirektoratet har det overordnede forvaltningsansvaret for statlig sikrede friluftslivsområder. 

Sandvika_Maja_Sjoskog_Kvalvik
Sandvika på Ørneshalvøya i Lyngen kommune er et statlig sikra friluftsområde som tilrettelegges med statlige midler. Foto: Maja S. Kvalvik

Sikring og tilrettelegging av friluftsområder

Miljøvernmyndighetene har som mål at tilgangen på og tilgjengeligheten til grøntareal, turveier, større naturområder og bade- og fiskeområder skal gi mulighet til et variert friluftsliv i hverdagen og i ferier. Dette vil kunne bidra til økt trivsel og bedre fysisk og mental helse. I over femti år har staten bidratt til å sikre folk tilgang til friluftslivsområder, gjennom kjøp av grunn eller avtaler om bruk og tilrettelegging. I dag har vi nesten 2 300 friluftslivsområder i Norge, som kommunene og staten i samarbeid har sikret for allmennhetens friluftsliv.

Staten, ved Miljødirektoratet, har det overordnede forvaltningsansvaret for statlig sikrete friluftslivsområder. De forvalter to tilskuddsposter, en til erverv av nye områder og en til forvaltning og tilrettelegging i de eksisterende.

Infotavle på Årøyholmen, et statlig sikra friluftsområde i Lyngen kommune. Infotavle utarbeidet av Ishavskysten friluftsområde.
Infotavle på Årøyholmen, et statlig sikra friluftsområde i Lyngen kommune. Infotavle utarbeidet av Ishavskysten friluftsråd.

Erverv av områder

Erverv av områder innebærer at staten kjøper et område, eller inngår avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Ved søknad om tilskudd til nye områder, prioriteres områder som kan brukes av store befolkningsgrupper, for eksempel grønnstruktur i byer og tettsteder. Også landfaste områder langs sjøen har høy prioritet. Store deler av forvaltningen er delegert til fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunene og interkommunale friluftsråd. Staten kan gå inn med 100 % eller 50 % av den totale kjøpesummen, avhengig av områdets verdi for friluftslivet. Her spiller verdikartleggingen av friluftslivsområder en stor rolle.


Ikke alle arealer som brukes til friluftsliv skal sikres som friluftslivsområde. Verdifulle arealer til friluftslivsformål bør i all hovedsak ivaretas gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Her er det kommunene som har hovedansvaret.

Nydelige Sandørneset på Elvevoll i Storfjord ble sikret i 2017 og skal de kommende årene tilrettelegges, blandt annet med stor fokus på rullestolbrukere. Foto: Maja S. Kvalvik
Nydelige Sandørneset på Elvevoll i Storfjord ble sikret i 2017 og skal de kommende årene tilrettelegges, blant annet med stor fokus på rullestolbrukere. Foto: Maja S. Kvalvik

Tilrettelegging i ervervede områder

De sikrede friluftsområdene kan være relativt urørte områder, eller de kan være tungt tilrettelagte. I områder som er statlig sikra kan staten gi økonomisk støtte til opparbeiding, tilrettelegging, vedlikehold og skjøtsel. Aktuelle tiltak er for eksempel informasjonstavler, tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, opparbeiding av turveier og turstier, plasser for parkering, toalett og renovasjonsordning, badebrygge, tilplantning mv. Skjøtsel er tiltak som blir gjennomført på økologisk grunnlag, for å opprettholde en bestemt natur- eller kulturtilstand. Det er et mål at tilretteleggingen skal være naturvennlig. Det gis ikke statlig støtte til drift av friluftslivsområder. Eksempler på driftsoppgaver er plenklipping og tømming av søppel. 

Krav om forvaltningsplan

Staten går inn med 100 % av tilrettelggingsmidlene i et statlig sikra friluftsområde. For å få statlig støtte til tilrettelegging i et sikra friluftslivsområde, stilles det fra og med 2013 krav om at det er utarbeidet forvaltningsplan for friluftslivsområdet. Gjennom utarbeiding av forvaltningsplan blir behovet for tilrettelegging av området grundig vurdert, og slike planer gir en samlet oversikt over behovet for tilrettelegging i statlige friluftslivsområder. Fylkesmannen skal som statens representant som grunneier og servitutthaver (rettighetshaver) vurdere om tiltakene kan gjennomføres i de statlige friluftslivsområdene, og forvaltningsplanen må derfor godkjennes av Fylkesmannen før man kan søke om tilretteleggingsmidler fra staten. 

Ishavskysten friluftsråd utarbeider forvaltningsplaner for de statlig sikra friluftsområdene der medlemskommunene ønsker dette. Forvaltningsplanene utarbeides i tett samarbeid med kommunene. Friluftsrådet kan også tilby kommunene å søke midler og rapportere, samt ha hovedansvaret for at tilretteleggingstiltakene blir gjennomført etter planen.

Hvilke er de statlig sikra områdene?

I Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø finnes en rekke statlig sikra friluftsområder som alle kan besøke. Les mer om områdene her:

Balsfjord: Hjertøya, Juksavatn og Skrivarholmen

Karlsøy: Haugland

Lyngen: Sandvika og Årøyholmen

Storfjord: Sandørneset

Tromsø: Tromsdalen, Telegrafbukta-Sydspissen-Folkeparken, Fargereng, Hella  

På Miljødirektoratets karttjeneste Naturbase finnes alle friluftsområder som er statlig sikret. I Naturbase kan du zoome inn for å søke på friluftslivsområder i ditt område, gjennom å huke for kartlageret "Friluftsområder" i venstremenyen. For å lese om friluftsområder klikker du på området etter at du valgt identifiserfunksjonen i øverste menyen. I venstremenyen kan du så klikke deg videre til faktaarket for friluftsområdet.

Tips en venn Skriv ut

Siste nyheter