Kurs i kvensk matkultur - 29. oktober 2025

Ishavskysten friluftsråd arrangerte kurs i lokale mattradisjoner, med Lise Husjord som kursinstruktør.

Formidling av samisk og kvensk kultur er forankret i overordnet del i LK 20. Det heter at opplæringen skal gi alle elever innsikt i historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter til samene som urfolk. Opplæringen skal også gi alle elever kunnskap om våre nasjonale minoriteter som har bidratt til å forme den norske kulturarven. De nasjonale minoritetene er grupper som har en lang historie i landet de lever i, uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kvenene, som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet.

På kurset i kvensk matkultur fikk vi en god innføring i matkulturbegrepet. Matkulturen er påvirket av individets sosiale arv, kunnskap og vaner. Oppskrifter ble overlevert fra generasjon til generasjon, og er blitt tilpasses nåtiden. Smak og preferanser til smak er knyttet til det enkelte individ i den enkelte kultur, dvs at smak konstrueres gjennom tid og sosiale settinger der du vokser opp. Smak er altså kulturelt skapt. Smakspreferanser varierer fra kultur til kultur, «god smak» på en type mat i en kultur kan være «forferdelig og lite god smak» i en annen kultur. Smak er som den plassen du kommer fra.

Den kvenske matkulturen bygger på ressurser hentet fra fjorder, elver, inn- og utmark. På kurset fikk vi kunnskap om noen av ingredienser som kvenene brukte mye, og hvordan de ble tilberedet i ulike matretter.

Karvefrø ble høstet, lagret på glass, og brukt i te og som krydder i rugbrød. Karve er ekstra verdifullt fordi det kan brukes både til krydder, mat og medisin. Det har blant annet god effekt på fordøyelsessystemet.

Fangstmetoder og hvordan kvenene sikret maten gjennom vinteren fikk vi et innblikk i. Redskapet laksestengsel, lohipato, ble benyttet til laksefiske i elver. Laksefiske har hatt sentral betydning både for kvenske og sjøsamiske husholdninger og bosetting. Laks og ørret ble brukt som eksempel i matrettene som ble laget. For langtidslagring av laks, ble laksen bakt inn i brødet.  

Kvenene har tradisjonelt sanket blåbær, tyttebær, molter og krøkebær på høsten. De sanket også villjordbær og villbringebær. Bærene ble saftet, spist ferske og brukt til syltetøy og i kaker. Vi lagde to retter med bær i, blåbærdessert og tyttebærrømme. Tyttebeærrømmen krydret med timian, ble brukt som tilbehør på fiskebrødet og i lakseskattekista. Til sammen ble det et fantastisk godt måltid, som vi kunne nyte med fornyet kunnskap om den kvenske matkulturen. Det frister til gjentakelse!

Her kommer presentasjonen til Line Husjord.

Andre nyttige lenker: 

Matkulturer i Norge.

Reaidu.

Kursleder: Line Husjord, førstelektor i mat og helse ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Norges arktiske univeritet, UiT.

Sted: Naustet til Skjelnan skole, Tromsø.

Tid: Onsdag, 29. oktober 2025, kl 11.00-15.00.