Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
Musto og plastikkongen_Tine Marie Hagelin

Ny rapport som analyserer hvor søpla kommer fra

Hvor kommer søpla som havner i havet fra?

Hvem har en gang eid det herreløse søplet som forsøpler strendene våre? Det har vi nå prøvd å finne ut av i et prosjekt som kalles «strandsøppel dypdykk» hvor søppel fra to områder i Tromsø kommune har blitt grundig analysert. Resultatet er presentert i en rapport som SALT Lofoten har skrevet på oppdrag av Ishavskysten friluftsråd og Ren Kyst.

Som et underprosjekt av Ren Kyst har det i år gjennomført en grundig analyse av innsamlet marint avfall i prosjektområdet vårt. Flere hundre kilo marint avfall fra to forskjellige lokaliteter er nøye klassifisert for å finne typer og mulige kilder til den marine søpla. Slikt detektivarbeid er svært viktig når en skal ta tak i kildene på best mulig måte, med gode fakta i bakhånden.

Det ble gått gjennom strandsøppel samlet fra yttersiden av Kvaløya og Rebbenesøya, og fra en strekning nord for Movika nord for Tromsøya, for å finne ut om det var forskjell på hva en finner ut mot havet og nære byen.

Her kan du laste ned rapporten "Strandsøppel dypdykk- for forebygging av marin forsøpling"

Søppelrydding Håja_Tine Marie Hagelin
Bo Eide, leder av Ren Kyst, har ryddet utallige strender og bidratt til at strendene i vår region har lite marint søppel. Han er optimistisk med tanke på at rapporten viser at mye av søpla er lokal, for da kan det settes i gang tiltak lokalt for å redusere tilsiget av ytterligere søppel til havet. Foto: Tine Marie V Hagelin

Hvor kommer søpla fra?

En svært kortfattet konklusjon er at det bynære strandsøppelet i hovedsak er av norsk opprinnelse, og inneholder en stor andel ting fra byggevirksomhet, blant annet isopor og isolasjonsplater. Dette er kanskje ikke overraskende når en vet hvor stor byggeaktivitet det har vært i byen, noen ganger med dårlige løsninger for lagring av byggemateriale nære sjøen. Jo lengre ut mot havet en kommer, jo mere innslag er det av gjenstander fra fiskeri og av gjenstander med utenlandsk opprinnelse. Her dominerer taubiter.

- Rapporten gir en bekreftelse på det vi har hatt en mistanke om fra før av. Det at søpla ikke nødvendigvis kommer langveis fra, men fra lokal industri og byggevirksomhet fra byen vår (Tromsø by). Det at halvparten av søpla som er analysert er norsk forteller oss at vi ikke kan utelukkende skylde på utenlandske kilder, men at vi må erkjenne at vi selv bidrar til marin forsøpling. Det betyr at vi må ha et større fokus på forebygging av at den lokale søpla ikke havner i havet, sier prosjektleder for Ren Kyst, Bo Eide.

Her er teksten fra rapportens sammendrag:
 «Strandsøppel dypdykk» er en metode for å registrere og analysere strandsøppel for å gi mer forvaltningsrelevant kunnskap om kilder og årsak bak forsøplingen. Denne rapporten oppsummerer funn og erfaringer fra dypdykksanalysene i Tromsøregionen i 2019, hvor hovedmålet var å sammenligne kilder til marin forsøpling på «innersida» og «yttersida». Analysen viser at strandsøppel i Tromsøregionen kommer fra en rekke ulike kilder, men at industrirelatert søppel på «innersida» og fiskerirelatert søppel på «yttersida» peker seg ut som klare problemområder. Rapporten bidrar med ny kunnskap om identifisert alder og nasjonalitet på diverse forpakning, som er viktig informasjon i forhold til hvilke aktører en bør gå i dialog med om forebyggende tiltak. Generelt er det størst andel av norske gjenstander, og det er større tetthet av norske gjenstander på «innersida» sammenlignet med «yttersida». Totalt er størst andel av søpla eldre enn fem år enn yngre enn fem år, og søppel som er yngre enn fem år har større sannsynlighet for å være utenlandsk enn norsk.

Finnes det noen enkle tiltak for å redusere tilsiget av søppel til havet?

- Rapporten gir et tydelig bilde på hvilke tiltak som kan forebygge marin forsøpling. Det burde være veldig enkle løsninger på problemet siden det er så mye lokalt søppel. Som for eksempel bedre material- og avfallshåndtering på byggeplasser. Det samme gjelder for yttersida også, hvor fiskeriene må ha større fokus på avfallshåndtering slik at for eksempel avkapp av tau ikke havner i havet, sier Bo Eide.

Vi håper at særlig byggebransjen tar resultatet til seg, og skjerper rutinene for lagring og avfallshåndtering på byggeplassene. Det bør ikke være så vanskelig å forhindre at ting blåser på havet.

Om fiskeriene i tillegg slutter med å la taubiter av diverse typer ende opp i havet, så vil vi bli kvitt to svært vanlige strandsøppeltyper hos oss.

Takk til SALT Lofoten for et grundig og interessant arbeid med rapporten, og Miljødirektoratet for finansiering.

TaustumperI Fjæra2018BoEide.jpg

Tips en venn Skriv ut

Siste nyheter